Kuliraritet 3 og Ayers Rock

Sjoelhoesta mat e alltid noe en sett pris paa. I dette tilfellet var det noe veldig mange satte pris paa. Iallefall de som maatte ende opp med aa lese dette.

Vi dro altsaa til Alice Springs etter Melbourne og der dro vi direkte ut i oekenen (hvor det er daarlig dekning, baade med telefon og internett) Vi skulle altsaa til Uluru eller Ayers Rock som det hete. Kun med en lite de-tour, ogsaa kalt Kamel-Ridning....@#^&&^@!#$&*@%$%@#, Ja gutta daakker vet ka det betyr.

Bussturen paa nesten 6 tima gjennom oerkenen i 40 graders varme skal vi ikkje snakke saa spesiellt mye om, men sjoel den minst opplagte forstaar at det var varmt.
Vel framme ved Uluru fikk vi muligheten til aa klatre paa den. Aboriginerene gaar rundt den siden den er hellig, men siden ingen av oss tilhoerte statskirka saa tenkte vi at det ville vaere passende med litt "tinderangling".
Han soekki helvete det var varmt folkens. Det er bare 540 meter over bakkenivaa men steike saa tungt det var. Marit gav sae etter gode 3/4-dela sammen med fem andre som ogsaa hadde det tungt under den steikende sola. Christian og to andre fra gruppa kom seg helskinnet opp og fikk tatt de noedvendige fotografiene.
Ned, Middag, og solnedgang. Fantatsisk syn og de av daakker som faar postkort med Ayers paa saa e det faktisk akkurat saann det ser ut.

Etter aa ha sett den obligatoriske soloppgangen, gaatt rundt Uluru og fotografert for harde livet, var det tid for kulinariske opplevelsa andredagen. Vi skulle ut i buhen for aa finne en Witchiti-Grub. Dette kan aller best beskrives som en makk, som er paa stoerrelse med en feit lillefinger, likbleik og med konsistens som en baalgrilla marshmellow. Denne Grub-en borre sae inn i roetter paa (nemlig) Whitchiti-treet. Daer ligg daem aa goer sae fete...

Uansett, vaar trivelige turguide Chris skulle ut i bushen for aa laere oss aa finne denne herre makken, og etter 30 minutter med bare tomme roetter, saa mante vaar alles kjaere Christian at nok var nok. Han tok for seg en diggingstick, som aboriginerene brukte som graveredskap og med god opplaering fra Chris fant han ei rot, med to Grubs i. Det boer nevnes at dette ble gjort paa det riktige viset for aa forsikre at halal-kjoettet var i beste kvalitet.
Dette var selvfoelgelig til stor glede for de mange i turgruppa, spesiellt siden turguiden ikke fant noen.
Denne makken ogsaa kalt Whitchiti-Grub skulle tilberedes paa baal under aapen himmel i beste aboriginer-stil, og den ble stekt paa gloer og servert i fine biter paa ca 2 cm stykket.
Vi ble fortalt at den skulle smake omentrentlig som kylling... vel goer ikkje alt rart det? men den gjor faktisk det. Kylling med POPCORNSMAK!!!! Noen av dere uinnvidde der ute har kanskje ikke fatt med seg den nye trenden med popcorn-farga kjoett, men den har vaert der nesten siden tidenes morgen. Kom ikke her med havrelefsa nej.
Baade Marit og Christian med nyaerverva "stammenavn", hetetter titulert som "Digging Two Grubs" eller D2-G fikk sin bit av grubben og begge kan fortelle at det boer proeves, om en har muligheten.
Sistedagen gikk ned paa hoeykant da vi gikk gjennom Kings Canyon, en canyon gravd ut av ei elv over utallige aar, med et fantastisk frodig omraade, midt i. Deretter var det tilbake til Annie's Placve hvor vi bodde i Alice for kald dusj og pils.